|tilbake|

Klimaeffekter og risiko for myggoverførte sykdommer

Noen myggmidler godkjennes kun til bruk i malariaområder. I Norge er det Statens Forurensingstilsyn som godkjenner myggmidler inneholdende DEET.

I Norge hevder SFT at DEET innholdet i myggmidler ikke bør overstige 20%. I såkallte malariaområder godkjenner man myggmidler med DEET-innhold opp mot 50%.
I "Lancet" 6.august 2002 publiseres en artikkel om at global oppvarming fører til økende utbredelse av områder i verden med risiko for å få myggoverførbare sykdommer. Artikkelen reiser viktige spørsmål: Hva er er et malariaområde? Skal man bruke myggmidler med høy DEET-konsentrasjon ved utendørsaktiviteter i verden der andre sykdommer enn malaria kan overføres ved myggstikk? Hva med West-Nile virus i USA og Romania? Hva med skogflåttencephalitt i sentral-Europa? Foretar SFT fortløpende epidemiologiske risikovurderinger av slike forhold?
Hales et al publiserer i Lancet 6.august en modell for å estimerere hvordan klimaeffekter og global oppvarming vil påvirke utbredelsen av risiko for å få overført Dengue- feber gjennom stikk av myggen Aedes Aegypti. Sykdommen er pr idag den hyppigst myggoverførte sykdom, man har ikke vaksine eller medikamenter til behandling av sykdommen. Sykdommen kontrolleres ved å begrense områder der myggen trives og ved å bruke effektive myggmidler.
Hales et al estimerer at klimaeffekter vil føre til at riskoområdene for Dengue-feber vil endre seg dramatisk de kommende tiår. I 1990 levde 1,5 milliarder mennesker i verden i Dengue-områder. I 2050 beregnes det at dette tallet øker til 4,1 milliarder mennesker. Analysene er selvfølgelig beheftet med usikkerheter, men illustrerer det faktum at godkjenning av effektive myggmidler må skje på basis av flere vurderinger; sikkerhet/ giftighet av aktuelle middel, men også endringer i utbredelsen av potensielt dødelige sykdommer. Økende forekomst av West-Nile virus, skogflåttencehalitt og andre flåttsykdommer i USA, Europa og Norge bør føre til en bedre avklaring fra norske myndigheter. Bør man beskytte utenlandsreisende til eksempelvis Sentral-Europa med myggmidler med DEET-konsentrasjon over 20% for å bedre hindre smitte med skogflåttencephalitt. Og hva med flåttoverførbare sykdommer i Norge? Er man sikre på at man ikke unnslår bedre og mer effektiv flåttbeskyttelse når man setter norsk DEET-grense til kun 20%? Vi siterer til slutt det amerikanske forurensingstilsynet (EPA) som nylig har gjennomgått helserisiko ved DEET-myggmidler: " After completing a comprehensive re-assessment of DEET, EPA concludes that, as long as consumers follow label instructions,insect repellants containing DEET do not present a health concern." Ansvaret for å sette snevre norske DEET-grenser i en verden der myggoverførbare sykdommer bres raskt, tillegges i Norge Statens forurensingstilsyn.
Det er et stort ansvar å hindre at effektive repellenter som fra USA rapporteres trygge i bruk, ikke kommer norske forbrukere til gode.
Nettstedet er utviklet av InBusiness AS