Tuberkulose-smittefare ved utenlandsreiser.

Kun ca. 10% av de som er smittet ut-
vikler tuberkulosesykdom i løpet av livet. Det store flertall har med andre ord et immunforsvar som er godt nok til å holde smitten i sjakk. På verdensbasis diagnostiseres
det nå ca 8 millioner nye tuberkulosetilfeller årlig. Spesielle forhold gjør risiko for sykdomsutbrudd større. En slik sykdomsutløsende faktor er samtidig infeksjon med HIV-virus. Utbredt tuberkulosesmitte i store befolkningsgrupper og samtidig stor smittespredning av HIV forklarer økningen av tuberkulose i Afrika sør for Sahara, deler av Sørøst-Asia og deler av Øst-Europa.
To spørsmål er betimelig å overveie før man reiser til områder av verden der tuberkulose er hyppig og der man kan komme i nærkontakt med tuberkulose-syke personer:

-Hva er sannsynligheten for at man kan bli smittet av tuberkulose på en utenlandsreise?

Muligheten for å bli smittet av tuberkulose på reiser til land med høy forekomst av sykdommen, er tilstede.
I legetidsskriftet «Lancet» fra august 2000 er det publisert tall fra nederlandske forskere som anslår risiko for tuberkulosesmitte i høyrisiko land i Afrika og Asia.
Helsearbeidere har størst risiko, ca 8 smittede av 1000 reisende per måned man oppholder seg i landet. For andre er risikoen betydelig lavere, ca 3 smittede av 1000 reisende per måned.
For vanlige turister på chartertur og som bor på hotell er risiko for tuberkulosesmitte til å se bort fra.

-Hva kan man gjøre for å beskytte seg mot smitte?

Effekten av BCG-vaksinasjoner omdiskutert internasjonalt. De fleste er enige om at vaksinen beskytter mot tuberkulose hos barn, men effekten hos voksne er tvilsom. Barn som skal bo over tid i områder der man kan komme i nørkontakt med tuberkulosesyke, eksempelvis på skoler, bør BCG-vaksineres. Under tvil anbefales også vaksinering hos uvaksinerte voksne. Kortvarige feriereiser, charterturer etc bør ikke føre til at man setter BCG-vaksine hos uvaksinerte.
BCG-vaksinerte med negativ reaksjon skal ikke ha ny vaksine. Arr etter tidligere vaksinering er tilstrekkelig dokumentasjon på at vaksinering er foretatt.

Tuberkulintesting, i Norge Pirquets prøve, er metoden man har for å identifisere at smitte med tuberkulosebakterien har funnet sted. Reisende som skal arbeide i land med mye tuberkulose og i nærkontakt med tuberkulosesyke, bør testes med pirquet før utreise og ved hjemkomst. En økning i reaksjon på over 4 millimeter tyder på at vedkommende er smittet med tuberkulosebakterien. Ideelt sett bør det foretas to testinger før utreise, resultatene av siste testing er utgangspunkt for senere sammenlikninger. Ved tuberkulosesmitte skal sykehus-
spesialist vurdere hvorvidt behandling med antibiotika skal igangsettes for å forhindre sykdomsutbrudd eller om man skal observere uten medikamentell behandling.

Det er grunn til å understreke at tuberkulosesmitte på utenlandsreiser er meget sjelden.