Når er man gammel? Alle over 30?
For en tenåringsjente er sannsynligvis så tilfelle, men i medisinsk forstand begynner de første definitive alderdomstegnene rundt 50-års alder og akselerer fra 65-års alder.
Kvinnen kommer i menopausen, mannen begynner å miste muskelmasse og potens. De forskjellige organ-systemer mister gradvis sin fleksibilitet i yteevne.
Moderne medisin har funnet metoder for å utsette og avhjelpe menneskets ubønnhørlige gang mot aftenlandet og velstandssamfunnet gjør at vi lever lengre og har god helse lengre, men faktum gjenstår….det blir høst.
Det som er viktig å erkjenne er at det først og fremst er kroppens justerings-muligheter og reserver ved akutte belastninger,som reduseres.
I normaltilstand vil altså en vital 80-åring uten alvorlige sykdommer rimelig problemfritt gjennomføre en lengre ferie på Nilen med elvebåt.
I det øyeblikket han imidlertid får en akutt kraftig diare med feber og kraftig væsketap og kroppsfunksjonene stresses betydelig over normalnivå, er risikoen for hjerte og nyre-komplikasjoner mye større enn hos en tilsvarende 40-åring.
Likeledes gir overgangen fra en leilighet i Kvadraturen i Kristiansand til gatemylderet i Kairo en reell mulighet for psykiske stressforandringer som ikke er forutsett, med i verste fall en akutt forvirringstilstand til følge.
Ikke fordi personen er mer psykisk ustabil i eldre alder men fordi de vante mønstre som definerer stabiliteten, endres.
Det fysiske og psykiske stabilitetsbehov er allikevel ingen hindring for spennende reiser, men det vil kunne innebære at den eldre reisende bør ta visse forholdsregler.
Nedenunder følger noen råd spesielt for eldre reisende som det vil kunne være nyttig å ta med seg:
* Eldre personer bør tilstrebe å reise sammen med ihvertfall en person som kjenner dem godt.
* En reiseforsikring med gode og sikre ytelser ved sykdom er sterkt å anbefale.
* Alle over 65 år bør vurdere om de i tillegg til de obligatoriske vaksiner bør bekoste noe mer for å oppnå beskyttelse mot turistdiare, smittsom leverbetennelse og i tropiske/subtropiske områder mot influensa.
* De personer som bruker faste medisiner bør gardere seg ekstra mot mage-tarm infeksjoner, da i tillegg til belastningen ved feber og diare også vil ha problemer med absorpsjonen av medikamenter fra tarmen og tilsvarende redusert effekt.
* Avføringsproblemer er for mange eldre et problem under reiser, og obstipasjon/treg avføring er vel så vanlig som diareer.
Dette skyldes ofte en kombinasjon av spening og stress under reise, manglende væskeinntak, endrede måltider og varierende sanitærforhold. Regelmessighet og rikelig væskeinntak bør tilstrebes.
En liten flaske resptfritt avføringsmiddel, samt melkesyrebakterier for tarmregulering kan være nyttig å ta med.
* Eldre reisende med vannlatningsproblemer i form av ufrivillig vann-latning eller prostataplager bør huske en liten viktig detalj, nemlig forsikre seg på forhånd om at hotellrommet inkluderer eget toalett. Det er ikke alltid de gjør det.
* I valget mellom å drikke lite for å forsøke å redusere urinmengde ved vannlatningsplager og å drikke rikelig for å kompensere for stort væsketap i varme strøk, skal man alltid velge det siste.
Hyppig vannlatning er ubehagelig , men aldri farlig.
Stort væsketap er farlig.
* Søvnforstyrrelser er et vanlig fenomen hos mange eldre, og lange flyreiser/lange netter og fremmede hotellrom kan virke betydelig forstyrrende på vant rytme. Igjen er regelmessighet og planlegging viktig.
Står valget mellom mulighet for en god natts søvn og en ekstra opp-levelse, velg søvnen.
Alkohol er et dårlig sovemiddel.
Ta eventuelt med en minstepakning på et ordinært sovemiddel som Imovane, Apodorm eller Vallergan, hvis du vet at du får problemer med søvnen. Bruk sovemiddelet de første to-tre netter til du er tilbake i rytme.
* Eldre reisende med kjent hjerte- lunge sykdom skal være spesielt forsiktig i områder over 2000 meter, da det reduserte lufttrykket reduserer oksygeninnholdet i blodet. Man skal tenke seg nøye om før man drar til steder som Addis Abeba, Katmandu, La Paz og Quito.
* Alle eldre reisende med kroniske sykdommer bør få med seg et skriv på engelsk fra sin faste lege som kort beskriver lidelse og medisinbruk.
Dette finnes i skjemaform (Medical Certificate) og kan ved behov fåes hos oss.
